日本に行きましょう~!


Avreise, velkomstleir, møte med vertsfamilien
23/08/2011, 6:09 PM
Filed under: Orientering, Tanker, Vertsfamilie

(Jeg ignorerer PC’ens illevarslende meldinger, og skriver et langt innlegg likevel)


Meg og kusine Hanne på Gardermoen, klare for å reise til hver vår side av verden

Etter en flytur som føltes som den varte en evighet, ankom vi Narita Airport, godt forsynt av fly, og veldig klare for en dusj.  Der ble vi møtt av blide og en smule stressede japanere fra AFS, og vi ble tatt masse bilder av og måtte vente en liten stund før bussen som skulle ta oss til hotellet kom. Følelsen av å endelig være i Japan var spesiell, men jeg var så sliten at det tok tid å innse at jeg faktisk var der. På hotellet ble vi møtt av en haug andre japanere som også var frivillige for AFS, og det tok en evighet å få registrert oss og bli tildelt et rom, i tillegg til at de absolutt skulle intervjue oss på video før vi fikk hoppet i dusjen. (…)

Velkomstleiern var utrolig gøy og fin. Jeg ble kjent med koselige folk og gruppelederne våre var så skjønne! Jeg sliter litt med å gjenfortelle alt fordi ettersom jeg nå har vært hos vertsfamilien i to dager, så føles det faktisk ut som en evighet siden vi hoppet rundt fra hotell til hotell og fikk undervisning om Japan og japansk kultur og hadde gruppeaktiviteter og slikt. Men selv om jeg ikke gjenforteller alt, så var det hele bare så fint at da vi ble delt inn i nye grupper den siste dagen ettersom hvor i Japan vi skulle bo, så ble alt veldig trist, og jeg følte et øyeblikk at jeg ikke ville reise videre.


Vi hadde en utflukt gjennom Tokyos bakgater og kom frem til et tempel


Group 3★


Siste kvelden, etter avsluttnignssermonien


De herlige gruppelederne, China-chan, Naoko, Panama-san


Roma fra Australia, som jeg delte rom med den første natten

Vi tok så bussen lenger inn i Tokyo, vel troende om at vi skulle kjøre rett for å møte vertsfamilien, og ankom til en bygning som vi ikke hadde peiling på hva var. Vi ble vist inn i et rom, (med vi mener jeg de 5 jentene som skulle til Tokyo, inkludert meg), og der satt det en liten gjeng sprudlende japanske damer. De viste seg å være våre LP’s, sånne folk som man kan ta kontakt med i løpet av oppholdet hvis man skulle trenge det, og vi var med dem et par timer. Vi fikk også utdelt de japanske mobilene fra AFS der, og vi brukte latterlig lang tid på å lagre hverandres nummer og mail adresser, da de japanske mobilene er en smule annerledes enn de norske. Gjerne send en mail til NOR.0902633@softbank.ne.jp, så får jeg den på mobilen, tihi.

Uansett, plutselig kom halve vertsfamilien min inn døren, og jeg ble ganske sjelven. De andre vertsfamiliene kom også etterhvert, og det var tid for å dra hjem til huset dems. Vi kjørte rundt i Tokyo i noe som føltes som en evighet, herre og stor denne byen er! Så var vi innom et par butikker, for så å endelig dra til huset. De bor i en utrolig høy leilighetsblokk ting. Det er trangt om plassen med tanke på hvor stor denne familien er, men alikevel virker det som alt fungerer veldig bra, og at de er veldig nære som familie. De er veldig energiske, høylytte, og vertsmor snakker så fort at jeg ikke får med meg noen ting, men de er samtidig så utrolig snille og skjønne at man blir glad i dem med èn gang. Man har fått læring i hvor strenge og ordentlige japanerne er, men denne familien virker veldig laid back, og det virker ikke som de praktiserer de typisk japanske disiplinerte og ordentlige skikkene som man vanligvis knytter sammen med japanere. Jeg liker dem veldig godt, til tross for at vi sliter litt med komunikasjonen.

En ting som jeg stusser litt over, er faren til vertssøsknene mine. Jeg vet ikke om jeg har nevt det på bloggen før, men jeg har egentlig ikke vertsfar siden han og vertsmor er skilt. Han bor egentlig i Osaka, men han har av en eller annen grunn oppholdt seg i huset her sammen med oss. Han sover på sofaen, spiser med oss, og vi dro og handlet med han tidligere i kveld. Ikke misforstå, det er ikke noe galt med han i det hele tatt, han virker veldig grei, men jeg syns bare det er så merkelig, siden de er skilt. Det er heller ikke noen merkelig stemning mellem dem sånn som det pleier å være mellom skilte foreldre, så jeg vet ikke helt jeg. Men det er jo bedre enn å være uvenner, så hvorfor ikke :P


De japanske toalettene er noe for seg selv, jeg burde nesten skrive et innlegg om dem en gang



Preorientering
08/11/2010, 8:50 PM
Filed under: Orientering

Sitter midt i prøve-øving her, men trenger en pause og tenkte jeg kunne benytte anledningen til å skrive om preorienteringen som var i helgen. (brb skal bare lage cappuccino)

(sånn) Jeg tok toget innover til Oslo sammen med Maria som planlagt, og vi tilbringte tiden til  japansk film med en handsome j-idol i hovedrollen. Fant de andre på Gardemoen uten problemer og ventet en stund på at bussen skulle hente oss. Skolen vi var på lå langt utenfor sivilisasjonen, men de hadde da en matbutikk. Preorienteringen gikk ut på bli-kjent-leker, diverse aktiviteter og slags undervisning om det å være utvekslingsstudent. Alle folkene var hyggelige og det var en fin helg til tross for at jeg hadde magesmerter mesteparten av lørdagen, høhø. Nå tenker jeg offisielt trøndersk.

Tok ingen bilder så håper det går greit at jeg stjeler Birgitte sitt.



4 dager
01/11/2010, 4:10 PM
Filed under: Forberedelse, Orientering

Gleder meg til å dra på preorientering med togbuddy↓ og møte fine folk om bare 4 dager. Har en følelse av at det skal bli veldig gøy, og jeg har planer om å ta med masse nøtter fordi det liker jeg :-)

Foresten, i går inviterte stemoren min meg og hennes japanske venninne Mariko med familien (mann + to barn) til middag, og vi snakket masse om Japan og hva jeg kan forvente der og hva jeg bør gjøre der osv. Det var veldig interessant og lærerikt, og jeg syntes det var ganske så kult å forstå nesten alt de sa da de snakket japansk med hverandre. «Okaasan, mou ikou ka?» aww. Barna hennes var så søte.



Preorientering soon
16/09/2010, 8:19 PM
Filed under: Orientering

Nei, så fort tiden har gått! Har nå fått invitasjon til preorienteringen i Oslo, og jeg gleder meg faktisk veldig mye til den. Syns det virker fint å sette seg på toget eller bussen eller noe og så dra avsted for å møte masse folk og snakke om Japan og alt. Men egentlig vet jeg ikke hva vi skal gjøre der hele helgen, bare at vi skal møte opp. Så nå er det bare å vente resten av september, hele oktober, og så blir det gøy og fint.

Men ja, innlegget under. Det er mine følelser atm, jeg gleder meg jo til å utveksle, herregud. Da jeg leste innlegget igjen nå, virket det nesten som om jeg var på vei til å trekke meg fra hele programmet, men neineineineine. høhø. Selvsagt ikke. Det hadde vært litt teit igrunn.