日本に行きましょう~!


ノルウェー語忘れちゃった?
13/10/2011, 11:16 AM
Filed under: Hverdag, Kult, Liker

Til tross for bekymringer vist i det forrige innlegget, så må jeg innrømme at ting går ganske bra i Japan selv om jeg hver dag finner noe nytt jeg savner med Norge. Det å sitte på bussen på vei til skolen om morningen når gatene er fulle av mennesker i alle aldre, og tenke på så forferdelig mange mennesker som hadde fått livene sine ødelagt om det virkelig var fullt av radioaktiv stråling svevende rundt i Tokyo, er en så fæl tanke at jeg ikke klarer å tenke den særlig lenge. Jeg tror jeg er et ganske fornektende menneske, for jeg tror blandt annet ikke at global oppvarming er menneskeskapt, til tross for at flertallet mener det er det. Etter en del tenking har jeg kommer frem til å tro at Tokyo er så godt som trygt, til tross for at jeg ikke mener regjeringen her er til å stole på.

Men det var ikke dette jeg hadde tenkt til å skrive om. Jeg hadde tenkt til å skrive om hvorfor jeg er i godt humør idag, for skoledagen idag endte morsomt. Siste time var «gaikoku-nantoka» som jeg kaller det, fordi jeg ikke klarer å huske det japanske navnet på faget. På engelsk heter det hvertfall Foreign Culture, og det er et fag jeg liker. Man sitter i et rom som kan minne om en blanding av gymsal med scene forrerst, og et auditorium bare med stoler og ikke bord. Dette er egentlig et fag for 3. klassinger, men jeg og Natto-kun, den andre utvekslingsstudenten fra Thailand, er der også. Hver time er det forskjellige personer fra forskjellige land som holder foredrag om landet sitt, enten på japansk eller engelsk, og elevene sitter bare å hører på.

Idag var det en amerikaner som holdt foredrag, men foredraget hans var litt annerledes enn hvordan alle andre har gjort det før han. Han snakket ikke om USA generelt, men om indianere fra Washington. Jeg som er glad i historie var ganske interessert i foredraget, og egentlig følger jeg alltid med når det endelig er foredrag på engelsk, men til min frustrasjon klarte jeg alikevel å sovne halvveis gjennom. Uansett, da foredraget var ferdig og alle elevene var på vei ut, ba læreren for faget meg om å skrive en rapport om foredraget og forklarte litt på engelsk hvordan jeg skulle gjøre det, noe som tiltrakk seg amerikanerns oppmerksomhet. Han begynte å snakke med oss, og da lærern sa jeg var utvekslingsstudent fra Norge, begynte han plutselig å snakke dansk. Han hadde visst studert 13 år i Danmark og snakket flytende. Det var en kjemperar opplevelse å svare han på norsk, og det tok ikke lang tid før han sa noe sånt som «Det ser ud til at du har glemt din norsk». Jeg klarte bare å nikke og le litt, for jeg slet virkelig med å få ut norske ord. Det er første gangen jeg har snakket norsk i Japan, (med et unntakk av å ha snakket med mamma på telefon) og jeg merket det virkelig at språket ikke har blitt brukt.

Da min stotrende lille samtale med amerikaneren var ferdig, rakk han frem hånden og sa «It was nice meeting you, Carina», og til og med det å håndhilse føltes så rart og fremmed. Til tross for at jeg følte meg litt utilpass med så mye vestlighet på en gang, ble jeg veldig glad, og da jeg gikk mot klasserommet sammen med Natto-kun forklarte jeg han om den norsk/dansk/engelske samtalen, og jeg ble overrasket over hvor lett det var å snakke japansk. Jeg tror jeg virkelig begynner å bli veldig japanifisert nå, tihi


Jeg har så lyst til å ha på meg høstklær, men siden det er rundt 25 grader hver dag for tiden, kan jeg ikke gjøre det, og setter heller air conditioneren på lav temperatur og sitter inne med skjerf og kåpe

Advertisements


Yashio
08/10/2011, 6:54 AM
Filed under: Div, Hverdag

Det skjer ikke så veldig mye ut av det normale her i Tokyo, og derfor har jeg ikke så mye å skrive om. Vertsfamilien og jeg skulle egentlig ta en tur til hytta dems i Niigata idag, men jeg vet ikke helt om det blir noe av.

Mens så og si alle de andre Japanbloggerne bruker fancy kamera og har masse fine bilder på bloggen sin, er ikke jeg redd for å skille meg ut med mine mobilbilder på laveste kvalitet, lol. Det blir ikke sett på som rart å ta bilder av alt mulig her i Japan når man tar det med mobilen, så det har egentlig blitt en dårlig uvane.

Her er da nabolaget mitt. Jeg har ikke helt skjønt hvilken av de høyblokkene på det øverste bildet som er det vi bor i, men det skal visst være over 30 like blokker i dette området. Jeg må hvertfall gå gjennom en labyrint av veier for å komme frem, og det er alltid masse folk som sykler eller går tur med hundene sine der. Når jeg endelig har kommet frem til 8. etasje som vi bor i, har det som regel mørknet ute, og jeg blir like fascinert av utsikten hver dag.



Skoleuniform
04/10/2011, 12:05 PM
Filed under: Div, Hverdag, Tanker

Siden det nå har blitt oktober og høst i Japan, må vi gå med vinteruniformen hver dag. Jeg liker den faktisk bedre fordi den ser mer ut som en uniform, sammenlignet med da det var så varmt at folk bare hadde på skjørtet og tilfeldige skjorter.

Som jeg har nevnt tidligere, så er ikke skolen min streng i det hele tatt sammenlignet med hva som er vanlig i Japan, og derfor er det veldig fritt frem til hvordan man vil ha på uniformen. Før vi begynte med vinteruniformen, måtte man bare passe på at man hadde på skjørtet/buksen og en form for skjorte med krage, ellers kunne man bruke hva som helst.

Nå må man fortsatt ha på skjørt/bukse og skjorte, men til og fra skolen må man i tillegg ha på jakken. Ikke at det er noe problem siden det har blitt mye kjøligere ute. Det er nå rundt 20 grader hver dag, og i Japan er visst det kaldt.

Her er da uniformen min. Mørkeblå knesokker, grått skjørt, hvit skjorte, valgfri cardigan, valgfri sløyfe rundt halsen og den mørkeblå jakken.

Jeg føler hele tiden at skjørtet mitt er langt, men når jeg ser bilder som dette, innser jeg at skjørtet faktisk er ganske kort. Den er jo tross alt sydd opp 10 cm samtidig som den sitter veldig høyt i livet. Vertsmor var faktisk den som tok iniativ til å få skjørtet sydd opp, siden hun syntes det så så stygt ut når jeg rullet det opp. Men hun sa klart ifra at det kun var greit fordi skolen min ikke har noen regler for lengde på skjørtet, og at jeg ikke fikk lov til å rulle det opp i tillegg til å ha det sydd opp. Da kunne man tiltrekke seg ekle menn på toget om kvelden.

I tillegg til at jeg føler selv at skjørtet er langt, føler jeg at jakken er altfor stor, og at egentlig hele uniformen får meg til å se veldig klumpete og rar ut. Alle andre på skolen ser så bra ut, og har masse søte cardigans og vester og sløyfer og alt, mens jeg derimot føler jeg failer helt. Selvtilliten er ikke helt på topp, men alikevel kommenterer mange at jeg ser kjempebra ut i uniformen. Jeg burde ta det til meg, lol.

Ok, totalt ending av tema, men apropo kommentarer. Vertsøster Kei sa igår at jeg hadde blitt slankere siden jeg kom til Japan, noe jeg ikke forstår i det hele tatt. I den siste tiden har jeg hatt helt dårlig samvittighet ovenfor meg selv hver gang jeg spiser, fordi jeg føler jeg har lagt på meg en haug med kilo siden jeg kom. På grunn av dette har jeg begynt å spise veldig små porsoner med mat, og jobber hardt med å styre unna konbinier som er fulle av snacks og iskaffe. Jeg tar også trappene i høyblokken vi bor i istedenfor heisen, og går av bussen et godt stykke unna huset for å gå den siste delen. Det fungerer ikke bra med jogging her i Tokyo, ikke bare fordi det er så sykt storby, men også fordi det blir så fort mørkt og vertsmor ikke vil at jeg skal være alene ute om kvelden mer enn aller mest nødvendig.



Shibuya
29/09/2011, 3:58 PM
Filed under: Hverdag, Japan

Hverdagen går som vanlig her i Tokyo, så jeg har ikke så mye interessant å komme med. Men nå som høsten endelig har kommet, blir fler og fler folk forkjølet. Når folk i Japan er forkjølet, bruker de sånn hvit maske som dekker nesa og munnen, sånn som leger pleier å bruke. Det virker også som om de tar en del piller, selv ved en enkel forkjølelse. Det er sikkert derfor de blir så lett syke, så ikke bare på skolen, men rundt over alt er det folk med maske nå om dagen. Selv har jeg hatt sår hals og rennende nese i noen dager nå, og kanskje jeg henger meg på bølgen og kjører på med maske selv hvis jeg blir ordentlig forkjølet

Imorgen reiser jeg til Okinawa med vertsfamilien fordi vi har blitt invitert i bryllup til noen venner av familien, og i den anledningen har jeg løpt rundt i Tokyo hver dag etter skolen i håp om å finne sko til kjolen jeg skal ha på. Det viste seg å være ganske vanskelig. Det er et stort utvalg av søte høstsko, men passende pensko har vært så og si umulig å finne.

I går dro jeg til et kjøpesenter som heter AEON (skrives foresten ÆON. Japsene er glad i å bruke de norske bokstavene, fnis), som er et gigantisk kjøpesenter på flere etasjer der nesten alt av avdelinger fungerer som en og samme butikk. Jeg gikk meg nesten vill der inne flere ganger. Da jeg ikke hadde hellet med meg til å finne pensko, dro jeg til Shibuya etter skolen idag for å se hva jeg fant. Shibuya er utrolig kult og fancy, men veldig upraktisk, og jeg liker egentlig ikke å handle der. Dette gjelder spesielt Shibuya 109, for der er det ikke lagt opp til å prøve klærne, pluss at det er veldig trangt der. Det er ganske mange etasjer, men hver etasje er små, og det er masse folk der hele tiden.

Da Shibuya 109 ikke var noen suksess,  endte jeg opp med å tusle rundt i gatene. Opp og ned og bort og frem og tilbake hele tiden uten å finne noen ting. Så gikk jeg av en eller annen grunn inn på Zara, fordi noen ganger føler jeg bare for å gå inn på de butikkene vi har i Norge også, og der fant jeg faktisk noen enkle ballerinasko(?). Jeg tenkte at nå fikk det være nok, og kjøpte de selv om jeg helst ville ha høyhelte.

Helt til slutt prøvde jeg å finne noen av de CD-butikkene som selger indies j-rock, uten hell i dette også. Jeg stoler såpass på retningssansen min at jeg bega meg ut i de fremmede gatene utenfor hovedområdet i Shibuya, men jeg trenger nok et detaljert kart for å ha en sjanse til å finne frem. Pluss at jeg holdt på å dø av sult, så jeg ga opp. Det er ikke så greit å klare seg i Tokyo når man kommer fra tidenes største bondeby, men jeg blir nok dreven etterhvert



準備した
14/09/2011, 1:12 PM
Filed under: Hverdag, Kult

Jeg var trøtt på skolen idag, og bare halvveis tilstede, så dagen gikk ganske sakte. Egentlig ville jeg helst dra rett hjem, men etter at skolen sluttet ble jeg igjen sammen med andre folk i klassen for å forberede til skolefestivalen som er til helgen. Alle jobber skikkelig hardt for å få spøkelseshuset i klasserommet ferdig, og hver homeroom-time går til å planlegge og å gi beskjeder og slikt. Da jeg ikke forstår mye av det som blir sagt, har det vært litt vanskelig for meg å hjelpe til, og jeg har som regel dratt rett hjem fra skolen mens andre har vært igjen. Etterhvert fant jeg ut at jeg måtte benytte sjansen mens den var der til å ta del i det klassen lager sammen, og tenkte at idag skulle jeg bli igjen jeg også.

Noen drar hjem mens andre øver til fremførelser med klubbene sine etter skolen, så vi var ikke så veldig mange som ble igjen ved klasserommet for å lage ting til spøkelseshuset, men det var ganske koselig. Det var akkurat som i j-dramaene. Ettermiddagssolen gjorde omgivelsene sånn oransje-aktig, og folk løp rundt frem og tilbake og bygde diverse ting, øvde på sanger de skulle fremføre eller danser de skulle fremføre, eller bare tullet rundt og lo høyt. Jeg ble i godt humør, og innen vi var ferdige hadde jeg fått bedre kontakt med folk i klassen og var godt fornøyd med å ikke bare gjøre det man må, for så å dra hjem.

Da jeg bestemte meg for å dra hjem i 6-tiden, var jeg så heldig å komme akkurat tidsnok for rushtiden. Folk proppet seg inn i togene, og det var til og med vakter som sto klare der, i tilfelle folk trengte noen hjelpende dytt inn i toget, lol. Etter at dørene hadde lukket seg, så man fra utsiden hvordan folk var skvist opp i vinduene og det hele så så fantastisk latterlig ut. Sånn ellers var det bokstavlig talt som en maurtue av folk på togstasjonene, og da jeg endelig hadde kjempet meg gjennom menneskestrømmene (ok, det var en smule overdrevet) og endelig nådd frem til det siste toget mitt, var det så fullt av svette businessmenn og off shot j-rockere at jeg ga opp håpet om å få plass. Heldigvis fungerer kollektivtrafikken så bra i Japan at man ikke trenger å tenke på hverken tid eller å måtte vente. Det går både tog og buss hvert eneste minutt her omtrent.



Judo
09/09/2011, 4:59 PM
Filed under: Hverdag, Kult

Jeg hadde min første time med judo idag. Av alle ting, så må jeg ha judo, haha. Det viste seg at alle bruker gymtøyet sitt (alle har likt gymtøy, det fungerer egentlig på samme måte som uniformen) under den hvite judodrakten(?), men i og med at jeg ikke har fått gymtøyet mitt enda, visste jeg ikke helt hva jeg skulle gjøre. Heldigvis er folk i klassen veldig hjelpsomme, og en av jentene lot meg låne klærne hun danser i etter skolen. Jeg forsto etterhvert hvorfor det var viktig å ha på klær under judodrakten, fordi etter å nærmest bli hivd i bakken noen ganger, satt drakten ganske løst.

Uansett, judo. Jeg hadde ikke peiling på hva jeg kunne forvente, og var mildt sagt ganske spent. Heldigvis hadde ikke den andre nye jenta i klassen hatt judo før  heller, så vi var hvertfall to om å ikke kunne noen ting. Det hele startet med sit ups, push ups og noe annet rart noe som oppvarming, for så å sette oss på sånn asiatisk vis på beina, i retning mot lærern. Vi skulle først lukke øynene og sitte helt stille en liten stund, for så å bøye oss helt ned mot gulvet med hodet og bukke mot lærern.

Da øvelsene startet skulle man først – av alle ting – stupe kråke frem og tilbake på det mattebelagte gulvet i judohallen. Stupe kråke var jeg ganske god på da jeg var liten, men teknikken har blitt en smule rusten i løpet av årene, og jeg var passe svimmel da jeg kom over på den andre siden av hallen. Å stupe kråke var bare starten, og vi måtte gjøre fler og fler øvelser som ikke akkurat kom veldig naturlig for den uatletiske meg. Selve judoen handlet om å få den du kjemper mot i bakken ved å bruke teknikker med beina, og før man kunne lære disse teknikkene, måtte vi lære hvordan man skulle falle i bakken. Det var veldig viktig å slå håndflatene hardt i bakken når man landet. Det samme gjaldt føttene etterhvert som teknikkene ble mer avansert.

Det hele så egentlig ganske tåpelig ut, og jeg vet ikke helt om jeg verken likte det eller mislikte det. Det var faktisk helt ok, og det hadde jo vært litt artig å komme hjem til Norge igjen og kunne judo. Jeg er bare glad det var en annen som også ikke kunne noe, så vi øvde automatisk sammen. I tillegg er hun halvt australsk, og snakker både japansk og engelsk og kunne oversette for meg.

Jeg skal prøve å få tatt noen bilder fra judoen en gang, beklager at jeg ikke fikk gjort det denne gang.



今日面白かった
07/09/2011, 1:09 PM
Filed under: Hverdag, Japan, Kult

Jeg har nå hatt 4 skoledager, og jeg begynner å like det ganske godt. Det å være ny på en skole og ikke kjenne noen, mens alle andre allerede har sin vennegjeng er litt vanskelig, spesielt når språket er et hinder for å kommunisere. Heldigvis er klassen min full av snille folk, og folk fra andre klasser virker også så søte. Jeg kan gå rundt i gangene og plutselig er det noen villt fremmede som vinker eller smiler til meg, og det er så koselig. Samtidig så er det ikke så intenst som andre utvekslingsstudenter har opplevd det, i og med at det allerede er en god del andre utlendinger på skolen min.

Jeg har self study på biblioteket hver dag, og i dag hadde jeg det i første time. Timene starter halv 9, men biblioteket åpner ikke før klokken 9, så jeg kunne sove litt lenger idag. Skoleveien min her i Japan er en smule annerledes enn den 30 minutters gåturen jeg har i Norge, og den i Japan er skumlere og mer avansert. Først er det buss, så må jeg ta tre forskjellige tog før jeg kommer frem til stasjonen nærmest skolen. Denne typen tog (de har visst ganske mange forskjellige typer) er lik som t-banen i Norge, og det er en maurtue av folk der om morningen. Spesielt togene som går til Shibuya, der må man som regel presse seg inn. Hittil har det ikke vært så ille, men idag var det sånn at jeg tvilte på at døren ville lukke seg ved siden av meg, siden jeg gikk på måtte presse meg på sist. Det er sikkert flere som har sett videoer på youtube om hvordan vaktene står og dytter inn folk for at dørene skal kunne lukkes, og heldigvis har det ikke vært såpass ille de gangene jeg har tatt toget. Det er ganske interessant å ta tog i Japan.


Jeg bytter tog på Shibuya, og går forbi dette berømte veikrysset hver dag.

Det er en annen utvekslingsstudent på skolen i tillegg til meg, og det er Natto-kun fra Thailand. Han har vært her siden mai, men japansken vår er alikevel nesten på samme nivå, så vi får undervisning sammen i basic Japanese, og forbereder oss på å ta JLPT-prøven i desember. Vi har to forskjellige japansk-lærere, og de er begge to veldig livlige og hjelpsomme. Det er veldig fint å endelig få undervisning i japansk. All undervisningen foregår på japansk også, og det er gøy når man forstår nesten alt.

Vi hadde en lang home room-time idag, og den gikk til å forberede til skolefestivalen som jeg nevnte tidligere på bloggen. Timene i Japan er superkorte, og det er ikke mye man rekker, så denne timen gikk hovedsakelig til å lime avispapir på en papplate, som igjen skal males svart og mest sansynlig bli en del av veggen i spøkelseshuset som skal lages i klasserommet. Det ble tid til å snakke mer med folk i klassen, og en jente som sitter ved siden av meg gikk rundt med meg hele tiden og sa til alle at vi var «besto kappuru». (best couple). Det er hun i rosa på bildene under, og hun virker kjempesnill.

Til slutt hadde jeg dobbelttime med fotografi, noe jeg ikke hadde høye forhåpninger til. Igår hadde jeg nemlig dobbelttime med et kunst og håndverk-aktig fag med 3. klassinger, og det var noe av det kjedeligste og mest idiotiske jeg har vært borti hittil i Japan. Jeg hatet kunst og håndvekt i Norge også, og jeg føler at jeg kaster bort deler av livet mitt når jeg må gjøre det. Kunst og håndverk-lærere pleier jeg heller ikke være meget begeistret for, og de i Japan er ikke et unntak. Uansett, fotografi var litt annerledes. Læreren viste seg å være min home room teacher, og han er så snål og koselig. Klassen var 2. klassinger, altså folk på min egen alder, men jeg hadde faktisk følelsen av å være yngre enn dem. Det viste seg å være en i klassen som lærer seg norsk på egenhånd, og han var faktisk ganske flink. Han sa han bare kunne litt, men han klarte å formulere noen setninger som ikke bare var vanlige fraser. Jeg ble imponert.

Uansett, vi gikk ut for å fotografere. Etter å ha gått gjennom noe som lignet et snobbestrøk til å være Japan, med mellomstore hus i vestlig stil og parkeringsplass til bil ved siden av hvert hus, kom vi inn i en skog som så ganske menneskebygd ut.  Vi kom så til et større tradisjonelt japansk hus der vi tydligvis skulle ta bilder. Det var tatami-matter på gulvet i hele huset, sånne fancy vegger/vinduer av papir med karmer som danner et rutemønster, hvis det ga mening, og en åpen terasse med en typisk japansk hage. Etter dette gikk vi videre til et stort herskapshus i europeisk stil, og jeg ble ganske overassket over å finne det, av alle ting. Lærern fortalte at det var en rik europeer som kom til Tokyo og bygde dette herskapshuset. Jeg fikk ikke med meg når det ble bygd, men jeg tipper det var sent på 1800-tallet/tidlig 1900-tallet. Vi måtte ta av oss skoene og fikk slipperser som vi tasset rundt i, mens vi så på alle de forskjellige rommene. Det var så utrolig fint der at jeg nesten fikk lyst til å gråte en skvett, lol. Uheldigvis har jeg ikke bilder fra det, siden jeg la igjen sekken min med mobilen og alt i klasserommet. Jeg er veldig godtroende i Japan når det kommer til eiendeler, ettersom alle sier Japan er et såpass trygt land og at folk ikke gidder å stjele her. Lommeboken og alt lå på samme plassen da jeg kom tilbake.

Som jeg nevnte over så er skoleveien min litt komplisert, ettersom undergrunnssystemene i Japan er en smule mer high teck enn den i Norge, så jeg har til nå alltid tatt følge med noen til skolen, og vertsmor har hentet meg når skolen er slutt. I dag fulgte verstsøster Kei meg frem til Shibuya, og jeg dro resten av veien alene. Etter skolen tok jeg toget alene frem til Shibuya igjen der vertsmor ventet. Det høres ikke ut som store greiene, men jeg har faktisk nesten ikke gjort noe alene her i Japan enda, så jeg var godt fornøyd. I morgen skal jeg tydligvis gjøre alt alene, så jeg håper virkelig jeg husker riktige innganger, retninger, trapper og ikke minst tog. Vertsmor sa at om jeg setter meg på feil tog, så kan jeg ende opp helt i Yokohama, blandt annet. Hvis jeg gjør det blir hun visst morsk 


Jeg bor like ved Shinagawa Seaside (品川シーサイド), og kan ta enten buss eller tog til Shinagawa(品川), men buss var visst lettest. Så er det opp til Shibuya(渋谷), for så å ta toget til Komabatodaimae(駒場東大前), stasjonen like ved skolen min. Legg merke til navnet. Den ligger faktisk foran Todai, også kjent som Tokyo University.