日本に行きましょう~!


Okinawa
02/10/2011, 6:01 PM
Filed under: Japan, Liker, Vertsfamilie

God kveld, jeg er hjemme fra Okinawa!

I tilfelle noen ikke er helt stø på japansk geografi, så er Okinawa et øyområde langt langt sør for Japan, og det er veldig tropisk og varmt der.  Det var orginalt ikke en del av Japan, og på grunn av dette er det en kultur der som skiller seg ut fra resten av Japan.  Jeg var utrolig glad for at jeg fikk være med, fordi jeg har en venninne som kommer derfra, og jeg har hørt så mye fint om det fra henne.

Okinawa viste seg å være superfint, og veldig annerledes enn Tokyo. Jeg fikk litt USA feeling av det, men det har kanskje noe med at det er en god del amerikanske militære baser der, og dermed mange amerikanere der også. Jeg forventet å se amerikanere på hvert gatehjørne, men også på Okinawa var jeg ganske så alene om å være vestlig.

Jeg dro sammen med vertsmor, vertssøsken Aya, Ryo, Shu og Tetsu, faren til vertssøsknene mine og to kollegaer av vertsmor. Vi var ikke så heldige med været, men med tanke på at det egentlig var meldt regn hele helgen, var hvertfall jeg fornøyd med at det bare var overskyet. Varmt var det hvertfall, og da vi gikk ut av flyplassen på Naha, minnet det meg veldig om da jeg først kom til Tokyo og var sikker på at varmen skulle ta knekken på meg.

Vi ankom ganske sent på kvelden på fredagen, og sjekket bare inn på hotellet og spiste middag før vi la oss. Den andre dagen derimot, ville vi gjøre noe som man ikke kan gjøre når som helst, og bestemte oss for å dykke. Tetsu var for liten, så han og vertsmor dro et annet sted, mens jeg, Aya, Shu, Ryo og en av kollegaene gjorde det for første gang og var ganske nervøse. Alt av forklaringer var selvfølgelig på japansk, og jeg konsentrerte meg dypt for å forstå, siden vi tross alt skulle flere meter ned under vann. Jeg fikk da med meg det viktigste, og vi var klare til å få på oss sånne svarte drakter (Shu på 10 år fikk en rosa, og alle kommenterte hvor søt han var), dykkemasker, svømmeføtter, sånn oksygenting man har på ryggen (herre jesus og tung den var), og et belte med noe som minnet om steiner vi skulle ha rundt livet, og satte kursen ut på det fine turkise havet.

Vel fremme hoppet vi uti en etter en, og jeg tror ikke jeg var den eneste om å være litt småpanisk da lederen som hjalp gjorde sånn at man sank lenger og lenger ned. Jeg var redd for at pusting skulle bli et problem, fordi det var så unaturlig å kun puste med munn i et sånt rør, men det gikk overraskende bra. Det som var værst var at det gjorde så utrolig vondt i ørene på vei ned mot havbunnen. Vi ble fortalt på forhånd at det kom til å gjøre vondt i ørene, og at man måtte si ifra med håndbevegelser for å stoppe opp litt inntil ørene ble vant til trykket, for så og fortsette nedover.

Da vi hadde kommet ned de 4-5 meterne ned til havbunnen ble vi nærmest guidet rundt ved et rev, og svømte rundt blandt nysgjerrige tropiske fisker og annet rart som fins der nede. Det var spesielt morsomt da vi ble vist en sånn anemone eller hva det nå heter, sånn som Nemo i Oppdrag Nemo bor i, og at det var en liten klovnefisk som gnidde seg rundt på den. Sånn ellers begynte jeg å fnise hver gang jeg så de andre slite med å holde balansen, til tross for at jeg hadde det samme problemet selv, og fikk så vann inn i neseområdet på masken. Jeg var redd for å få vann i nesa og eventuelt begynne å nyse og for så å få problemer når jeg endelig hadde kommet inn i det hele pustesystemet, så jeg endte opp med å holde meg for nesen nesten hele oppholdet.

Hovedgrunnen til at vi dro til Okinawa var fordi vi hadde blitt invitert i bryllup, og dette var på kvelden på lørdagen. Seremonien ble holdt i det lille glasshuset som du ser i bakgrunnen på det øverste bildet, og det var et vestlig-inspirert bryllup. Ikke så mye skilte seg ut fra bryllup i Norge, annet enn at alt det religiøse var utelatt, og i stedenfor orgel, hadde de på litt tilfeldig men fin amerikansk musikk over høytalere. Middagen besto av en haug med forskjellige småretter, og det kom en og en rett av gangen. Det var veldig sånn fin og ordentlig asiatisk mat, og jeg fikk servert blandt annet haifinne og andehud. Det ble ikke så veldig mye jeg spiste, men jeg ble reddet da en thailandsk rett ble plassert på bordet.

På søndagen øvelseskjørte Aya med vertsmor korrigerende ved siden av, og meg baki. De andre mobbet henne og kommenterte hvor synd det var på meg som satt på når hun kjørte, og at jeg sikkert var livredd. De minnet meg om et par storebrødre hjemme i Norge. Med kun èn nestenkollisjon med en annen bil, kom vi oss trygt rundt på Okinawa og fikk sett litt mer enn bare området rundt hotellet. Jeg la merke til at veldig mange hus i Okinawa har de såkalte Shisa (den løveaktige skulpturen på bildet lenger oppe er en av dem)  enten ved inngangsporten eller på taket av huset. Shisa er noe spesielt for Okinawa, og de skal visst beskytte huset og familien om man har dem ved porten eller på taket.

Dette er bare litt av alle suvernirene jeg kjøpte. Dette er altså spesiell kjeks man bare får på Okinawa, og de gule kjøpte jeg til å dele med klassen, sånn som flere hadde gjort etter sommerferien den første skoledagen min. Klassen min er så koselig. På fredag hadde jeg problemer med toget og havnet på helt feil stasjon igjen, og det førte til at jeg kom for sent. Da jeg kom tassende inn i klasserommet, snudde alle seg og ropte «Åh, Carina! God morgen!» og lærern var helt «Åh så fint at du kom». Da jeg forklarte det med toget, ble lærern mektig imponert, og ropte ut i klassen «Så flink hun er i japansk! Jeg er sjokkert». Dette er jo selvsagt tatt i betrakning at han regnet med at jeg ikke kunne noe i det hele tatt. Forklaringen min var ganske stotrete og gramatisk ukorrekt. Oj, jeg sporer av, jeg ville bare forklare at jeg liker klassen og derfor kjøpte suvernirer til dem, hoho. Håper de blir glad

Advertisements

1 kommentar so far
Legg igjen en kommentar

Så fine bilder snupp <3 Ser ut til at du koser deg! Hvilken måned kommer du hjem igjen? :) Følger med på bloggen, så best for deg at du opptaterer ofte, hihi

Kommentar av Maria




Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s



%d bloggers like this: