日本に行きましょう~!


京都
29/08/2011, 10:06 AM
Filed under: Japan, Liker

Som jeg skrev tidligere, så spurte vertsmor meg helt plutselig på vei hjem fra skolen her om dagen om jeg ville bli med en tur til Kyoto. Mellomste vertsbror Shu ville visst også være med, så vi var en kjapp tur hjemmom for å pakke, og så tok vi taxi til togstasjonen og satte oss på shinkansen (høyhastighetstoget). Fra Tokyo til Kyoto med shinkansen tar ca 2 timer, og den var mer behagelig enn vanlig tog.

Vi ankom Kyoto, leide bil, kjørte litt rundt for å finne en konbini (sånn bensinstasjonkiosk i Norge, bare at det ikke er bensinstasjon der) for å kjøpe litt mat, også dro vi til hotellet vi skulle sove på. Det hadde allerede blitt ganske sent da vi ankom, og solen går ned ganske tidlig i Japan uansett, så vi så ikke noe særlig av byen den kvelden.

Dagen etter sto vi opp tidlig for å først spise frokost på hotellet, og der hadde de litt lik mat som på det første hotellet vi var på på velkomstleiren. Det er ikke lenge siden, men det føles som en evighet siden, og jeg ble nostalgisk da de hadde den grønne melonen som jeg spiste på det første hotellet. Vertsmor sa den het prince melon eller noe lignende. Den er hvertfall utrolig god, skulle ønske den var i Norge.

Etter frokosten var et tid for begravelseseremonien. Jeg følte meg en smule utilpass med tanke på at jeg ikke kjente personen som var død i det hele tatt. Det var en «prest» der, en mann iført tradisjonelle klær, som sang en form for sang uten melodi til. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men det var veldig spesielt, og sangen varte utrolig lenge. Det var samme type form for sang som ble sunget av en munk da jeg og familien dro til en eller annen seremoni i et tempelområde i Thailand. Etterhvert begynte to og to eller tre og tre av gangen av de inviterte å reise seg opp, bukket to ganger til resten av gjestene for så å gå opp mot der «presten» sto og der kisten var. Jeg fikk ikke med meg  hva de gjorde der, da jeg satt bakerst og de andres hoder var i veien. Men etterhvert forsto jeg at dette var noe alle skulle gjøre, inkludert meg, og jeg ble ganske skjelven. Det var jo tross alt noe så alvorlig som en begravelse. Det ble vertsmors, Shu’s og min tur, og vi gikk opp. På et lite bord var det to skåler med noe som lignet på sand, bare at den var mørkegrønn, og man skulle visst ta litt mellom pekefingeren og tommelen, ta det opp mot pannen, for så å gjenta det èn gang til. Så skulle man ta hendene sammen foran ansiktet og be. Seremonien var som sagt ganske så spesiell, men det var veldig interessant å få oppleve det.

Vi satte oss så inn i leiebilen og kjørte rundt i byen. Kyoto er kjent for å ha bevart masse gamle og tradisjonelle bygninger, og er veldig populær både blandt japanere og turister for å oppleve den japanske kulturen ordentlig. Jeg hadde fått for meg at hele byen i seg selv besto av mer gammelt enn moderne, men det var for det meste moderne bygninger på japansk vis der, men ingen skyskrapere sånn som i Tokyo. Jeg ble overassket over hvor mye varmere Kyoto var enn Tokyo, og vertsmor sa det var fordi hele byen er omringet av fjell. Tro meg, det var varmt der! Og mange av templene lå på disse fjellene som omringer byen, så vi ble ganske fort slitne av å gå opp trapper etter trapper i den stekende varmen.


Man kaster visst penger til slike statuer og det er om å gjøre å treffe oppi den lille skålen. Jeg klarte det nesten.

Vi dro til flere forskjellige templer, men jeg husker desverre ikke navnene på dem, da de er ganske kompliserte. I mine ører er mange japanske ord like, og mange navn er også like, så å huske dem er vanskelig. Uansett, jeg filmet en del fra templene, så du kan se dem nederst på dette innlegget. Det var utrolig fint å gå rundt der, og selv om jeg for det meste er fascinert av gamle europeiske bygninger, så er de japanske templene utrolig fine de også, og hagene rundt med dammer fylt med oransje, hvite og svarte fisk og små søte skilpadder er veldig koselige.

Etter templene gikk vi gjennom en gammel handlegate med butikker på hver side. Butikkene var fulle av suvenirer og annet tradisjonelt japansk, og Shu skulle innom hver eneste butikk for å kjøpe mobilpynt som bare kunne kjøpes i Kyoto, og det var så søtt. Vi gikk også inn i en bakgate og fant en hage og verdens mest koselige kafè i tradisjonell japansk stil. Blant gjestene var det også et ungt par der jenta hadde på yukata (sommerkimono), og hun var så pen.

Til slutt dro vi til en gate som het Hanamikoji, som visstnok er veldig kjent, og alt var tradisjonelt der også. Vi dro dit hovedsakelig for å se om vi kunne se en såkalt maikosan, som er «tenåringsgeisha». Vertsmor fortalte at disse maikosan’ene slutter skolen, sier farvel til familien sin, og drar for å bo i Hanamikoji for å lære å bli geisha. Jobben til maikosan er blandt annet å servere i restauranter og spille tradisjonelle instrumenter. Jeg kan virkelig ikke forstå hvorfor noen ønsker å gi slipp på livet sitt for å leve som geisha. Det skal visst være litt vanskelig å se dem fordi når de ikke jobber, så er de visst inne. Alikevel fikk jeg se tre stykker på vei til jobb, og de var utrolig pene, samtidig som det på en måte ser ut som de er tomme innvendig, da de er helt uttrykksløse i ansiktet og øynene.


På vei ut fra Hanamikoji

Vi var ganske trøtte og slitne etter å ha gått rundt i Kyoto hele dagen, og med mine for små converse gjorde beina mine ganske vondt, så etter Hanamikoji leverte vi bilen og satte oss på shinkansen med retning for Tokyo igjen. På shinkansen fikk vi kjøpt obento (japansk matpakke), og det var ganske interessant å spise den. Legg merke til blekkspruttentaklene på bildet under. Jeg spiser som regel alt jeg får her i Japan, men den, den holdt jeg meg unna. fnis.

Jeg filmet også en del i Kyoto, så jeg legger det ut som video her. Det er egentlig bare tilfeldige klipp som jeg satte sammen, så beklager om det kanskje blir litt kjedelig å se på etterhvert. Uansett, se på den hvis du vil

Advertisements

2 kommentarer so far
Legg igjen en kommentar

veldig misunnelig på deg, altså! fiiiine kyoto. håper du hadde det smellfint!
//wuuuuut. du er jo…. normal size. japan size. så rart. og afs skal jo dekke uniformen. lol.

Kommentar av birgitte

Åååå såå kult! Så på hele videoen. Er det deg jeg hører snakke japansk?

Kommentar av elisehva




Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s



%d bloggers like this: